London 2017 Dag 6: Utsjekking, shopping på Platform 9 3/4 og hjemreise

Så var dagen kommet, dagen da vi skulle ta på oss skoene og reise hjemover... egentlig så var det en ganske deilig tanke for etter flere dager med vandring både hit og dit så tror jeg vi begge var klare for å komme hjem til dyra våre.
Utsjekking var klokken 11:00 så vi drøyde det så lenge som mulig, vi valgte å oppbevare bagasjen vår i resepsjonen på hotellet sånn at vi kunne dra på en liten utflukt før vi måtte dra for godt.
Planen min var egentlig å dra til Camden for å spise litt mat fra forskjellige steder i verden i bodene der men etter den dramatiske kvelden før så følte vi rett og slett ikke for å dra dit så da gjorde vi det enkelt: vi stakk til togstasjonen! Både St. Pancras og King's Cross har flere butikker så det var nok av steder å titte innom, vi fant til og med julegaver til foreldrene våre.
På King's Cross stakk vi innom en Pret A Manger og spiste frokost, jeg klarte endelig å finne yndlingsbaguetten min med brie, basilikum og tomat så jeg var ganske happy.
Så var det på tide å drive med litt seriøs shopping igjen, jeg hadde sett på flere gjenstander i Platform 9 3/4-butikken så nå var det dags for å sørge for å fylle opp koffertene (lillesøster hadde fortsatt plass i sin)... hva jeg kjøpte kommer i et eget innlegg.

Vi vandret tilbake til hotellet for å hente bagasjen vår, det føles alltid så snålt å forlate et hotell for godt syntes jeg.
Anyway, vanligvis ville vi vel tatt t-banen men jeg visste at på Victoria Station så er det ikke heis og jeg ville ikke slepe med meg kofferter opp og ned trapper (sist gang kom en fremmed mann og hjalp meg) så vi bestemte oss for å ta taxi, heldigvis er det ikke like dyrt som i Norge!
Av en eller annen grunn så bestemte sjåføren seg for å kjøre innom Oxford Street, og de ti meterne vi kjørte der så tror jeg at jeg så cirka ti politimenn så de passet fortsatt på i området. Taxisjåføren lignet forresten ganske mye på James Nesbitt.
Han lurte på om vi skulle ta tog eller buss fra stasjonen og om vi skulle til Gatwick, noe vi skulle, så han kjørte oss til en slags magisk inngang hvor vi traff på en mann som stod alene og solgte billetter, derfra var det bare å ta heis ned til plattformen og så stod toget og ventet på oss. Jeg blir alltid fascinert når ting går på skinner (bokstavelig talt), det var plass til bagasjen vår og vi klarte akkurat å finne to ledige plasser ved siden av hverandre.

Fremme på Gatwick fortsatte ting å gå så det suste, vi fikk sjekket inn lenge før jeg trodde det var mulig og jeg pep ikke i sikkerhetskontrollen! Det gjorde derimot lillesøster, det var litt morsomt (mohahaha).
Da vi hadde gått gjennom det som var å gå gjennom trengte vi å slå ihjel litt tid, vi shoppet litt og så fant vi ut at vi var sultne så vi stakk innom en pizzarestaurant, noe jeg aldri ville turt alene men det var ganske hyggelig.
Tiden gikk veldig fort, plutselig skulle vi gå til gate og ombord flyet og jeg tror vi begge kollapset litt da flyet var oppe i luften, vi snakket nesten ikke, satt bare og så på kortfilmer på lille TV-skjermen men det er fint å ha noen man kan være stille sammen med også.
Da flyet landet ble vi underholdt av en dame som var SKIKKELIG stresset, mens andre stod og tok ned bagasjen sin så stod hun og sukket så høyt hun kunne, som om det ville hjelpe henne.. men hun gav seg ikke der, hun gikk frem og tilbake som en hodeløs høne og sukket og stønnet og maste på de ansatte. Vi kom oss endelig ut av flyet og den norske luften var for min del skikkelig deilig! Jeg forstår meg ikke på de som frivillig reiser til Gran Canaria og sånt, London er varmt nok for meg.
Anyway, så skulle vi gjennom passkontrollen og det tok ikke lang tid før vi hørte den stressa damen igjen "MÅ VI STÅ I KØ IGJEN?!" mannen som organiserte køen sa at vi måtte jo vise passet vårt og da ble det enda mer sukking og stønning, etter et par minutter måtte hun ringe noen for å klage: "Jeg står i PASSKØ, det står HUNDRE MENNESKER foran meg!"

Mer venting lå foran oss da vi ankom Gardermoen så jeg benyttet sjansen til å kjøpe to svære poser Bamsemums før vi satte oss ned for å vente på bussen hjem.. det var to timer til den neste skulle gå men skitt au, alt gikk faktisk etter planen for det var den bussen jeg hadde bestilt billett til uansett for jeg regnet med at vi ikke kom til å rekke den som gikk 21:10 og det fikk jeg rett i.
Men vi hadde det hyggelig for det vi, lillesøster spanderte til og med boller og brus!
Da det var en halvtime til bussen skulle gå pakket vi sammen sakene våre for å vente på bussholdeplassen og da fant vi ut at bussen allerede stod der, bussjåføren hjalp oss med bagasjen og så var det bare å sette seg og vente til bussen skulle gå, noe den så klart gjorde etter hvert.

Jeg tror vi aldri har vært så stille hele turen som da bussen kjørte oss tilbake til Vestby.
Ved stoppet hadde mamma og pappa parkert den ene bilen sin sånn at jeg kunne kjøre hjem lillesøster og så meg selv, det var rart å plutselig skulle sørge for egen transport igjen. Jeg fikk kjørt hjem lillesøster og bagasjen hennes og så skulle jeg hjem til Wembley, jeg så frem til hvordan gjenforeningen ville bli!

Jeg gikk inn døren og så Wembley, jeg bare "hallo!" og hun gikk bort til meg, hoppet opp og la potene sine på hver sin overarm og så stod hun bare der og så meg dypt inn i øynene, som om hun trodde hun hallusinerte. Det var skikkelig snodig men jeg er glad hun var rolig og ikke oppførte seg som om hun trodde hun aldri skulle få se meg igjen for da ville jeg følt at jeg aldri kunne dratt fra henne igjen.

Vel, da har jeg skrevet om hele turen, tingene jeg har kjøpt regner jeg med at jeg kommer til å skrive om i morgen..

Neste London-tur bli i mai.

Én kommentar

Er sjukt jealous for at du har reist dit, men er likevel spennende å lese om. :D

Skriv en ny kommentar