1993 var året

i 1993 skjedde det mye rart: Rosemarie Køhn ble Norges første kvinnelige biskop, en bilbombe eksploderte under World Trade Center, Andre the Giant døde og Marilyn Manson signerte platekontrakt med Nothing Records.
1993 vil bli husket på forskjellige måter av de som var i live på den tiden men for meg vil 1993 alltid være året jeg oppdaget Freddie Mercury... og Queen.
Jeg husker ikke alle detaljer, hadde det ikke vært for Internett så ville jeg ikke visst at året var 1993 engang men jeg husker at jeg fortet meg hjem fra hvor enn jeg var på dagtid for å rekke å se Topp 20-sangene på TV fordi jeg hadde falt pladask for denne:


To år etter Freddie Mercurys død hadde hans sang "Living On My Own" blitt gjort til en remix og hadde gjort det bra nok til å klatre høyt på lister flere steder i verden og jeg husker at jeg elsket den. Jeg visste ingenting om Freddie, Queen eller sangene deres men jeg visste at refrenget til "Living On My Own" gjorde meg kjempeglad (til tross for at teksten ikke er spesielt lystig).
Som nevnt så husker jeg ikke alt men jeg vil tro at det var min mor som fortalte meg alt jeg trengte å vite om hvem Freddie var, at han ikke lenger var i live og om Queen. Siden 1993 har Queen og Freddie vært en av våre felles interesser.

Da jeg ble eldre og begynte å tjene mine egne penger så tok det ikke lang tid før jeg hadde de fleste CD-er og DVD-er som var relatert til Queen og Freddie Mercury, jeg så dokumentarer, jeg gikk tur mens jeg hørte på musikken og jeg sang sanger når jeg var alene. Da jeg senere gikk på folkehøgskole og ble fortalt at jeg passet til å synge sanger som egentlig ble sunget av Freddie så var det et av mine stolteste øyeblikk.
Jeg så musikalen We Will Rock You i London to ganger og senere besøkte jeg huset til Freddie to ganger, en gang i 2009 (på bursdagen hans 5. september) og senere i 2017 (24. november, nøyaktig 26 år etter hans død).

Meg foran huset til Freddie Mercury i 2009:

Dette var også min første tur alene i London, bildet ble tatt av en fransk dame.

Har også en påbegynt Queen-tatovering som jeg aldri har blitt ferdig med fordi tatovøren min begynte å jobbe i Oslo i stedet for Ski og jeg er mildt sagt ikke så begeistret for å dra inn til Oslo, hvert fall ikke alene.

Jeg har opplevd mye fint som har med Freddie og Queen å gjøre men det var en ting som manglet: se Queen live.
Jeg hadde forsøkt å i det minste se Brian May i virkeligheten, den ene gangen jeg dro for å se We Will Rock You var på Freddie's bursdag fordi jeg visste at Brian noen ganger pleide å gjøre en opptreden på slutten av showet så hvorfor ikke på Freddies bursdag?
Jeg satt spent gjennom hele showet, forkjølet og greier, så kom øyeblikket: "Bohemian Rhapsody" ble sunget og gitarsoloen kom men uten Brian May... leste senere at han hadde dukket opp uken etter.

Bilderesultat for gah gif

I 1993 var jeg fem år (ble seks i november) så i 25 år har jeg ventet og ventet, lengtet og lengtet og i februar kom ENDELIG nyheten:


Og da tok det ikke lang tid før dette skjedde:

Søndag var dagen... og den skal jeg fortelle om i morgen!
(Sorry, jeg hater når folk sier A og ikke B, det begynner å bli sent og jeg må ut med Wembley ellers ville jeg fortsatt å skrive men med tanke på at dette innlegget ble lenger enn planlagt så er det like greit å dele det i to.)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar