Queen + Adam Lambert i Telenor arena

P sndag vknet jeg og flte omtrent alle flelser det gr an fle, den positive delen av meg var overlykkelig over endelig skulle f se Queen mens den negative delen av meg gruet seg fordi konserten skulle vre i Norge. I London gr alt (som regel) fint fordi jeg blant annet ikke trenger vre redd for hvem jeg kanskje kan treffe p, mens i Norge er alt av angst og personlighetsforstyrrelser mye sterkere.

Til tross for at de negative flelsene var inni meg s bestemte jeg meg for glede meg til konserten:

Jeg passet p at Wembley ble skikkelig luftet (s godt det lot seg gjre med tanke p psregnet) og at hun ikke fikk sove fr jeg dro i hp om at hun ville vre trtt og ikke rasere huset mens jeg var borte. Hun gjr ikke de verste rampestrekene lenger men det er greit vre sikker snn at man kan slappe av.

Litt fr klokken fem var jeg klar:

Da jeg skulle bestille billett s var det en selvflge at mamma skulle bli med til tross for at hun er like lite glad i dra ut blant folk som det jeg er. Jeg var i ferd med bestille to billetter da jeg stoppet og tenkte p lillesster, hun liker Queen men hun er ogs fan av Adam Lambert s det fltes galt ikke sprre om hun ville bli med og det ville hun s da dro vi avgrde alle tre.
Pappa var sjfr og mente vi hadde god tid og jeg valgte stole p ham da han har jobbet som lastebilsjfr i 100 r men han hadde glemt ta med vret og trafikken i beregningen for dette var en sndag ettermiddag, folk kom hjem fra hytter og slikt og s var det et heidundrandes regnvr! Heldigvis fikk pappa bruk for yrkeserfaringen sin og fant mange snarveier borte fra motorveien s vi ankom Telenor arena litt senere enn planlagt men det viste seg ikke vre krise. Jeg tror vi var ved arenaen cirka klokken 18:30 og konserten begynte 19:30.

Drene hadde pnet klokken 18:00 s vi kunne bare g rett inn i arenaen, heldigvis s var det veldig fint vr der s jeg slapp bli redd for at sveisen skulle bli delagt.
Jeg hadde sverget aldri dra til Telenor arena igjen men det viste seg at erfaringen var mye mer positiv denne gangen, alle som jobbet der var hyggelige, det var generelt bare god stemning. Hadde jeg kunnet ville jeg takket alle de andre som ogs skulle se showet, jeg hadde glemt hvordan vi alle blir en stor og lykkelig familie nr det er snakk om rock- og metalkonserter.
Vi fant plassene vre greit og utsikten var fabelaktig:

Jeg hadde n klage da vi hadde satt oss: jeg fant ikke noe souvenir-sjappe! Husker jeg riktig s var dette et problem sist gang jeg var i Telenor arena ogs s jeg ble ganske frustrert, jeg ville jo ha et minne!
Etterhvert la jeg merke til to skikkelser i gule t-skjorter som gikk rundt og solgte program, jeg la ogs merke til at folk p tribunen gikk ned til gjerdet og fikk kjpt de ogs... jeg hadde s lyst p men jeg ville ikke f folk til reise seg for meg nr jeg mtte forbi og jeg visste ikke hvordan jeg skulle f oppmerksomheten deres.
Mannen foran meg hadde ogs lyst p program viste det seg s da han gikk ned til gjerdet og plystret p program-selgerne s hrte jeg mamma bare "g n!" og fr jeg visste ordet av det s var jeg p vei ned til gjerdet jeg ogs. Jeg bestemte meg for alliere meg med mannen som satt foran meg s jeg bare "skal du ogs ha program?" og da han sa ja s sa jeg noe snt som "da str jeg her sammen med deg jeg" bare for ikke virke s himla creepy da jeg kom snikende bort til ham.

Og program ble det:

Da bilturen til arenaen tok litt lenger tid enn planlagt s slapp vi vente s veldig lenge p at showet skulle begynne.
Plutselig ble det mrkt og storskjermen begynte riste litt med noen sekunders mellomrom akkurat som nr T-Rex'en nrmer seg i Jurassic Park. Etterhvert kunne vi hre noen som kom gende og det ble hyere og hyere til slutt kom en hnd gjennom storskjermen og senere s vi et ansikt som tittet ut. Ansiktet tilhrte roboten som dere ser p bildet av programmet og han tok senere hendene sine og lftet opp hele storskjermen slik at Queen kom til syne. Roboten ble stende og se p dem mens han s temmelig forbauset ut men han var flink og holdt storskjermen oppe resten av konserten.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive flelsen jeg hadde da jeg kunne se Brian May, hret hans og den ikoniske gitaren hans, det er noe av det strste jeg har opplevd. Og s Roger Taylor da, han er trommis s han var ikke like synlig som de andre men jeg husker jeg tenkte at "der sitter'n!".
Adam Lambert.... jeg var s imponert! Jeg har aldri tenkt s mye over fyren nr jeg har sett klipp p YouTube men det se hvordan han struttet over scenen og lagde show mens han sang ut noen helt sinnsyke toner var stort.

Konserten startet med "Tear It Up", noe som viste seg vre en overraskende god start p kvelden og det fortsatte med "Seven Seas of Rhye" og "Tie Your Mother Down" fr ting ble roligere og de klinte til med "Play The Game".

Jeg husker ikke nr i showet dette skjedde men p et tidspunkt tidlig i konserten s snakket Adam med oss og sa at han tippet at det var noen i salen som tenkte "han er ingen Freddie!", for det er mange som har vrt svrt negative til at Queen og Adam Lambert har begynt samarbeide og jeg har sett flere i diverse kommentarfelt som har sagt at Queen burde legge ned og s videre. Mange ser ut til glemme at Freddie Mercury var 1/4 av bandet og det at dem n kaller seg Queen + Adam Lambert i stedet for bare Queen er et bevis p at dem p ingen mte prver erstatte Freddie.
Adam Lambert sa det samme og at det kun er n Freddie Mercury. Jeg tror han vant hjertene til selv de mest negative i salen p det tidspunktet og om han ikke gjorde det s synd for dem.

Etter "Play The Game" kom sanger som "Fat Bottomed Girls" og "Killer Queen", sistnevnte var en av f sanger jeg filmet litt av selv:


Adam satt p hodet til roboten men det viste seg at roboten hadde et navn: Frank. S vet vi det.

Om noen lurer, jeg filmet ikke s mye selv fordi jeg ville heller nyte showet og jeg ville ikke se sanger som "Bohemian Rhapsody" gjennom mobilen min men det ligger mye bra klipp fra konserten p YouTube, blant annet fra brukeren annkatta.

"Don't Stop Me Now" var en publikumsfavoritt. Jeg syntes det er en veldig bra sang selv men jeg merker at Shaun of the Dead har gjort den litt komisk for meg og det ble ikke mindre komisk da Adam dro frem sin rosa sykkel fr han dro i gang "Bicycle Race" som senere gled over til "I'm In Love With My Car" sunget av Roger Taylor.

S.... "Another One Bites The Dust"


Den sangen er s sykt kul! Likte veldig godt at storskjermen viste bassen.

Neste sang var en sang som het "Lucy", en av Adam Lambert sine egne sanger. Jeg syntes den var helt ok, jeg ville vel heller hrt enda en Queen-sang men jeg syntes det var snilt av dem la Adam synge noe eget ogs.
S kom en av mine favoritter om ikke FAVORITTEN: "I Want It All". Tror jeg hadde gsehud over hele meg da denne ble fremfrt.

Kveldens mest spesielle yeblikk kom da Brian gikk og satte seg med en akustisk gitar lengst foran p catwalken hvor han fremfrte sangen "Love of My Life". Sangen i seg selv er s emosjonell at jeg klarer aldri synge den selv uten begynne grte men da Brian sang den med sin rolige stemme og publikum lyste med lommelyktene p mobilene sine s ble det ekstra mye flelser i sving og det toppet seg da det kom en overraskelse p slutten: Freddie Mercury.
Helt p slutten av sangen kunne vi se at Freddie kom gende p storskjermen og stelte seg ved siden av Brian og han sang de siste strofene sammen med publikum.. det endte med latter da Freddie og Brian rakk ut hendene mot hverandre og Freddie brsnudde seg og byde seg med rumpa mot Brian, Brian spilte med og s bde oppgitt og lattermild ut.
Jeg visste at dette ville skje for jeg hadde sett det p YouTube men mamma visste det ikke s da Freddie dukket opp hrte jeg ved siden av meg: "NH!"

Fra showet i Madrid 9. juni:


"Somebody To Love" var nok en publikumsfavoritt og igjen fikk jeg lyst til dra frem mobilen:


"Crazy Little Thing Called Love" er en sang jeg elsket hre de gangene jeg s musikalen We Will Rock You, for det er et tidspunkt i sangen hvor dem synger "are you ready?" og hele salen bare "READY FREDDIE!" men det var enda mer stas gjre det p en Queen-konsert. Klart, hadde jeg gjort det alene ville det kanskje vrt litt pinlig men mesteparten av salen var med p det de ogs.
I tillegg til Roger Taylor s var det en annen trommis med p turnen og disse to bestemte seg for ha en liten battle p dette tidspunktet. Roger var n lengst fremme p catwalken mens den andre trommisen hadde overtatt hans plass p scenen og sammen slo de seg ls og det var overraskende gy se p.

"Under Pressure":


Dette var det siste jeg filmet p konserten og har ogs endt opp med bli mitt favorittklipp fra konserten fordi p slutten s ser man at de har det veldig gy sammen.
"Under Pressure" er vanligvis en duett mellom Freddie og David Bowie men her var det Adam og Roger som sang duetten. M forresten si at jeg syntes stemmen til Roger er veldig bra.
Etterp kom "I Want To Break Free" og "Who Wants To Live Forever". Sistnevnte bragte med seg magisk stemning, lysshowet var perfekt, Adam briljerte med stemmen sin og alt var bare snn som det skulle vre.
Brian May hadde en lang opptreden/gitarsolo. Jeg m innrmme at snne ting fles veldig lange for meg men jeg likte det ogs.

Brian May str oppi hnden til Frank (roboten).

S tok det helt av med "The Show Must Go On" (nok en lt som gir meg gsehud) og "Radio Ga Ga" hvor Adam benyttet muligheten til g ned p gulvet og hndhilse p fansen som stod helt foran.
"Bohemian Rhapsody" fulgte s og for en opplevelse det var hre sangen live med selve bandet, det var god stemning og allsang, jeg hadde det s gy!

Da "Bohemian Rhapsody" var slutt fulgte flere minutters stillhet i mrket, mange valgte forlate arenaen men jeg visste at de tok den lure "tihi, n later vi som at showet er slutt men s overrasker vi dem med flere sanger!"-greia s vi ventet.

Plutselig var det p tide med sangvelser med Freddie (var s klart med p det) fr Freddie forsvant inn i mrket og de kjente trommene fra "We Will Rock You" dundret ls utover salen fr de avsluttet med "We Are The Champions" og den obligatoriske melodien til "God Save the Queen" idet vi forlot salen selv samtidig som at Queen forlot scenen for godt.

Jeg prvde ta et par bilder p vei ut men de ble ikke spesielt bra (ville ikke vre i veien for de som kom bak meg):

Igjen s m jeg irritere meg over at bildene fr det til se ut som at vi var lenger unna enn vi egentlig var, gah!

Da vi var ute i lyset s klarte vi ikke snakke om annet enn hvor bra det var. Jeg ringte pappa for hre hvor han var, det viste seg at han hadde ingen leke med (kompiser beske) s han hadde sttt p parkeringsplassen i over en time og ventet, enkelt og greit for oss som slapp lete etter ham.

P vei bort til parkeringsplassen s vi at lastebilene til Queen stod i k for hente scenen, det syntes s klart ikke s godt p lille bildet men dere ser at ene lastebilen er p vei inn i arenaen:

Vi kom oss hele hjem, regnet hadde sluttet og Wembley ble luftet.
N m jeg bare ta hnd om Wembley i 10+ r og s kan jeg d lykkelig.

The end.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar