London 2018 Dag 3: Oppdrag utført og Game of Thrones

Dette var dagen som dro meg til London denne gangen så jeg våknet opp og var ganske så klar for dagen!
På kvelden skulle jeg på Game of Thrones-konsert men på morgenen hadde jeg et helt annet oppdrag på gang så jeg satte kursen mot togstasjonen.. ikke hvilken som helst togstasjon så klart:

Jeg skulle ikke dra noe sted, jeg skulle bare hit (beklager at bildet er litt blurry):

Valgte forøvrig å bruke denne inngangen:

Jeg kom til butikken rett etter de hadde åpnet så det var nesten ingen andre mennesker der, jeg hadde nemlig planlagt å kjøpe denne helt siden sist jeg var i London (november):

Harry Potter-lydbøker! Har ønsket meg disse lydbøkene sååå lenge nå og jeg ville ha dem på engelsk siden det er Stephen Fry som leser så jeg kom frem til at denne dagen var dagen. Hadde vært innom på fredagen for å høre hvor mye den kostet, den viste seg å være den dyreste gjenstanden i butikken men jeg visste at jeg ville angre dersom jeg ikke kjøpte den men jeg valgte likevel å vente et par dager bare for å være helt sikker. Det viste seg at utstillingsmodellen var den siste dem hadde så da fikk jeg kjøpe den.

Etter jeg kjøpte lydbøkene så stakk jeg innom den lille butikken på andre siden av bygget for å kjøpe litt mat og sånt, jeg planla nemlig å bare henge på hotellrommet til jeg måtte dra denne dagen også. Angret litt på det senere da det ble fryktelig varmt og solen skinte rett inn på rommet mitt men jeg trengte tid på å gjøre meg i stand sånn at jeg kunne dra ut blant folk og føle meg fierce.... eller i det minste presentabel. Spurte til og med i resepsjonen om det var ok at jeg bare satte søpla mi utenfor døren sånn at jeg slapp å måtte forholde meg til personen som vasket. Ikke at jeg hadde noe imot mennesket, jeg ville bare være sikker på at jeg fikk være i fred og det var dessuten ikke noe behov for renhold hos meg da jeg er veldig renslig og ryddig når jeg er på hotell (vil ikke være til bry).

Så vi hopper noen timer frem i tid!

Jeg husker ikke når jeg dro fra hotellet, ikke at det er så viktig heller for det er bare 1-4 minutter mellom hvert tog på t-banen så man slipper å tenke på klokkeslett.
For første gang på lenge følte jeg meg forvirret da jeg skulle ta t-banen for de brukte samme perrongen til begge retninger så jeg endte med å måtte spørre en fyr om han kunne forklare og han bare "bare hopp på neste tog så havner du der du skal" så da gjorde jeg det og cirka 20 minutter etter kunne jeg endelig si "hello Wembley!"

Hadde fått beskjed om å møte opp i god tid fordi det skulle være fotballkamp på stadionet men jeg leste at kampen begynte klokken tre så jeg så ikke helt poenget med å stresse og det gjorde jeg rett i for da jeg kom så var alle folka inne på stadionet. Det var mange folk i gaten også men jeg følte meg helt trygg fordi det var politifolk overalt, de stod med bare noen meters mellomrom oppover hele gaten.

Etter noen minutters gåing var jeg endelig tilbake ved Wembley Arena:

Med det samme jeg kom dit så begynte jeg å finne ut av hvor inngangen min var og jeg må ha sett tydelig forvirret ut for det kom en vakt bort til meg som spurte om jeg trengte hjelp og jeg spurte om han kunne peke meg i riktig retning så han så på billetten min og sa at inngangen min var helt på andre siden av bygget men hvis jeg stelte meg i kø foran hovedinngangen så ville jeg bli sluppet inn 30 minutter tidligere, så da gjorde jeg det.

Som dere ser så var det ingen andre foran hovedinngangen, det er fordi dem satt på steintrappen foran bygget så jeg bestemte meg for å slå meg ned jeg også. Det var nok av ting å se på som vanlig, noen leste bøker, andre hadde pyntet seg men jeg syntes denne skapningen var finest:

Det tok ikke fryktelig lang tid før vi kunne stelle oss i kø og vente på å bli sluppet inn. Jeg hadde spurt vakten som hjalp meg tidligere om jeg ikke ville få kjeft dersom jeg stelte meg i feil kø men da fikk jeg beskjed om at dersom noen gav meg trøbbel så skulle jeg si at Andrew hadde gitt meg tillatelse.
Jeg fikk ikke noe trøbbel.
Cirka 15 minutter etter tiden ble vi sluppet inn og jeg gikk rett til boden hvor all merch var.. jeg kjøpte meg et par ting men jeg skal vise alt sånt i et eget innlegg.

Ting er veldig oversiktlig inne i Wembley Arena så jeg visste hvor jeg skulle men da jeg skulle inn i min "avdeling" så var det likevel en vakt som lurte på om jeg trengte hjelp så for moro skyld så bare viste jeg fyren billetten min og det endte med at han fulgte meg helt til plassen min, hvilken service!

Her satt jeg:

Jeg fikk litt sjokk i det jeg kom inn i salen for det var som å gå inn i et vinterlandskap fra Game of Thrones. Over høyttalerne ble det spilt veldig rolige versjoner av de kjente melodiene, det snødde på storskjermen og på de mindre storskjermene ble det vist en bildeserie av de største karakterene i serien.

Panorama:

Video:

Patrioten i meg fikk også en liten dose:

Jeg var så fornøyd med plassen min, jeg kunne se ALT så jeg koste meg selv før showet begynte. Igjen så er jeg et prakteksemplar når det kommer til venting så jeg satt og så på alt: menneskene, scenen og det jeg kunne se av det som foregikk bak scenen. Etterhvert kom det røyk ut bak scenen så da visste jeg at det var like før det begynte (lys og effekter syntes bedre når det er røyk i lufta) og da viste det seg så klart at mannen som satt ved siden av meg var en sånn som liker å sitte foroverlent. Da orkester og kor begynt å samle seg på scenen følte jeg panikken stige, ville jeg bli nødt til å se på ryggen til denne jævelen hele kvelden?!
Han lente seg heldigvis tilbake etterhvert, jeg pustet lettet ut og salen ble mørk.
Det første som skjedde var at Cersei snakket over høyttalerne, hun ønsket oss velkommen og sa at vi ikke fikk lov til å snakke med henne om vi traff henne.
Så kom hæren med de døde mot oss på storskjermen og plutselig ble intromusikken til Game of Thrones satt i gang.

Da musikken var ferdig kom Ramin Djawadi frem på scenen for å snakke til oss, han ønsket oss velkommen og sa at han hadde sett frem til dette lenge. Så sa han at han hadde en overraskelse til oss og opp på scenen kom Isaac Hempstead-Wright/Bran Stark/Three-Eyed Raven!

Issac står og snakker i mikrofonen mens Ramin står ved siden av (legg merke til at tronen står bakerst midt på scenen).

Som under Queen-konserten så filmet jeg ikke veldig mye eller tok masse bilder men om dere vil se alt det jeg nettopp skrev om (åpningen av showet) så kan dere klikke på DENNE linken.

Etterhvert fant fyren ved siden av meg ut at han skulle lene seg frem nok en gang og da han ikke tok mine diskré hint hvor jeg lente meg så langt frem at knærne nesten nådde gulvet så måtte jeg til slutt prikke ham på skulderen og spørre pent om han kunne lene seg litt tilbake, noe han gjorde veldig fort mens han beklaget. Det var nok ikke bare irriterende for meg, det satt jo folk på den andre siden av meg som sikkert ble like irriterte da jeg måtte lene meg frem i tillegg.

Uansett, her kommer et par random bilder fra showet:

Snø og greier!

Ramin Djawadi viste seg å være en mann av mange talenter. På bildet over står han og spiller melodien til Arya.

Etterhvert kom syngedamen og sang "The Rains of Castamere", da sangen var slutt sa Ramin at vi visste hva som skulle skje nå... og at de hadde låst alle dørene.

Trykk på pilen til høyre for å se hva som skjedde etter sangen.

Det viste seg at showet hadde pause etter cirka 60-90 minutter og det er jo forståelig, både orkester og kor trengte nok en pust i bakken og det hadde dem fortjent. Ramin sa at vi ikke måtte vandre for langt avgårde for pausen ville ikke være kjempelang.
Det som var kult under denne pausen var at de små storskjermene hadde nedtelling, de begynte på 20 og hvert minutt kom et nytt tall, 19, 18, 17, osv. Under tallet stod det noe på valyrisk(?) og jeg antar at det var sifferet på det språket. 

Hvis jeg husker riktig så kom orkesteret og de andre tilbake på scenen da det var et par minutter igjen og showet startet opp igjen ganske nøyaktig når klokken var ferdig med å telle ned. Husker ikke nøyaktig hvordan ting skjedde men jeg husker jeg var imponert over timingen.

Del 2 av showet var dedikert til sesong 6 og 7 av serien og bragte med seg blant annet drager (Ramin spiller el-gitar helt til høyre på bildet):

Det som var tøft da dragene kom var at da dem sprutet ild og ilden traff målet så kom det flammer på scenen:


Flere random bilder:

Syntes bildet over ble litt stilig siden man kan se Ramin på den lille storskjermen.

Ramin som spiller piano og orgel.

Så bestemte Ramin seg for å sprenge hele arenaen i lufta:


Da dette nummeret var over kom Ramin ut av røyken og han skulle si noe men takket være nevnte røyk så hadde han et lite hosteanfall. Han fikk sagt det han ville si etterhvert.
Noe som var kult med showet var at lysene var tilpasset det som skjedde på storskjermen, så om noe ble sprengt med "wildfire" så ble alle lysene grønne.
Om noen lurer på om det ble noe mer tull med den foroverlente mannen så var det ett tilfelle hvor han lente seg frem men plutselig rettet han seg opp, så på meg og sa "sorry". Han var offisielt dressert.

Flere bilder:

Jaime!

Øyeblikket hvor jeg innså at showet nærmet seg slutten og fikk panikk over at jeg ikke hadde fått tatt bilder hvor Tormund var på storskjermen:

Helt på slutten av showet spilte de en lengre og litt mer fancy versjon av intromusikken og denne gangen filmet jeg. Mest fordi jeg syntes det var så kult å få et klipp hvor Ramin Djawadi var på den største storskjermen, legg merke til hvor stolt han ser ut:

Og så var det over.
Mens vi gikk ut hadde dem en slags minnestund på storskjermen hvor de viste bilder av ALLE som har dødd i TV-serien så langt, noen jublet man for mens andre fikk et høyt og tydelig "buuuuu", som han her:

Konserten sluttet cirka en halvtime før jeg trodde den ville slutte så jeg var spent på hjemreisen. Før jeg dro hadde jeg studert timetabellen og funnet ut at hvis jeg var heldig så ville jeg rekke et tog som gikk til Baker Street hvor jeg noen minutter senere kunne ta et tog som gikk til King's Cross hvor hotellet lå men da måtte tiden være på min side. Heldigvis visste jeg hvor jeg måtte gå fra Baker Street hvis jeg endte opp med å måtte gå tilbake til hotellet men det ville tatt en halvtime og det orket jeg ikke på det tidspunktet.
Jeg var mer optimistisk da vi kom ut av arenaen såpass lenge før antatt tid men så så jeg på folkehavet som var på vei i samme retning som meg og optimismen dalte men jeg gav ikke opp, jeg var alene og hadde ingen andre å tenke på så jeg gav bånn gass og gikk så fort jeg klarte til stasjonen. Da jeg var fremme på perrongen viste det seg at jeg ville rekke en av de siste togene som gikk rett til King's Cross! Jeg fikk til og med sitteplass.

Mens jeg satt og ventet på å komme frem til mitt stoppested så begynte mannen ved siden av meg plutselig å snakke med meg. Han var en eldre fyr som hadde vært på grillfest og han lurte på hva vi hadde vært og sett på så vi endte opp med å snakke om musikk generelt (han hadde sett Rolling Stones to dager tidligere) om hvor jeg var fra og så videre. Han gikk av på Baker Street eller stoppet før der igjen, jeg husker ikke. Hyggelig fyr i hvert fall.

Fremme på King's Cross viste det seg at Burger King fortsatt var åpen så jeg gikk inn dit og kjøpte meg kveldsmat. Igjen, ikke sunt men jeg var på ferie.

Da jeg kom tilbake på rommet mitt koste jeg meg skikkelig med minnene fra konserten, mat, godteri og Hunger Games på TV.

Sånn, nå skal jeg spise middag og siden jeg ikke er på ferie så blir det fiskekaker.

Én kommentar

Den audio-boksen er jeg sikkelig jelly på! Ser ut som at du har kost deg max! :D Fine bilder!

Skriv en ny kommentar